Vennskap. Makt. Ord som får deg til å tenke. Det er
vel ikke alltid at tankene går i retning dyreplageri,
men når Monrad og Johs reflekterer over disse
begrepene, ender de fort opp der. Monrad og Johs
ønsket med denne herlige platen fra 1968 å understreke
at våre firbeinte venner pent måtte forholde seg til
et maktforhold som nok må sies å være alt annet enn
jevnt. Med historier fra egne liv forteller de om alt
vi kan tillate oss ovenfor dyrene, og har selvinnsikt
nok til å trekke frem episoder der intensjonene nok
var bedre enn konsekvensene. Men det ble i det minste
gode historier!

Her hos Skogsarbeideren-redaksjonen har vi lenge vært
i tvil om vi skulle legge ut denne platen, da duoen
ikke var svært fornøyd med den rett etter utgivelsen.
Men etter et par gjennomhøringer er vi ikke i tvil -
dette er fullt på høyde med det beste fra M&Js
rikholdige karriere!

Skogsarbeideren spanderer:

"Sanger om vennskap og makt " av Monrad og Johs

Last ned hele albumet som zip-fil.

1. Mor, du løy
2. Verdien av en venn
3. Sodomas tårn
4. Stemningen blir amper (dialog)
5. Loppene mine biter deg gjerne
6. Lopper i blodet (dialog)
7. Bjørnen som ville bli en hamster
8. Erkjennelser (dialog)
9. Min kjære hund
10. Ekte menn legger egg
11. Hunder og haler (dialog)
12. Dyrepynting
13. Om å stifte bekjentskap med dyr (dialog)
14. Monrad & Johs' kjenningsmelodi

I 1971 spilte Monrad og Johs inn fem sanger de ga ut på en EP kalt "Zeitgeistlige sanger". Sangenes tematikk gikk fra det dypt og inderlig religiøse (Barrabas, det var ikke din feil) til det selvransakende og personlige (Minne fra rugda), og mange av M&J ivrigste tilhengere har trukket frem låtene på denne plata som noe av det ypperste den imponerende Slemmestad-duoen har begått i sin lange karriere. Men man må vel si at EPen ikke ble forstått av sin samtid, og den solgte da også svært dårlig, i tillegg til å bli slaktet av store deler av pressen. Nå, i 2005, er det lettere å se at Monrad og Johs atter en gang var forut for sin tid. Det religiøse klarsynet de legger for en dag her var vel for provoserende for det Barrabas-foraktende miljøet som dominerte i musikkbransjen første halvdel av syttitallet.

Klikk på titlene under for å spille av musikken. Høyreklikk og velg "last ned fil" for å lagre, eller last ned hele albumet som zip-fil.

1. Himmelen var for god for deg

2. Allsang rundt den evige ild

3. Minne frå rugda (mye om eting)

4. Et møte i manesjen

5. Barrabas, det var ikke din feil

Det finnes alltid en grunn til å spille sommerplater. Lengter du etter sol og sommer, kyss med smak av krabbe, fordums kaninjakter og sigøynerpiker med fyldige mustasjer vil nok denne langspilleren være midt i blinken.

Dette er en plate for alle som liker å bade nakne med sitrongress i ørene, menn som bor i grevlinghi, kvinner som har fått operert risengrynsgrøt inn i brystene sine, tysklærere med gamle tøybleier og kålrabier med bart.

Men mest av alt er det en plate for deg som trenger sommer, som trenger Monrad og Johs, som trenger lykke og som trenger det nå. Denne platen ble laget for deg. Nyt den.

Vi har denne gang fått tak i et flott eksemplar av den
legendariske 70-talls-LPen til Monrad og Johs, "Soltørkede rosiner". Våre helter synger denne gangen sommerens pris, de forteller om sine egne ungdommelige somre og mimrer om gamle venner, fiender og åttebente elskerinner. Det er lidenskapen som skildres denne gang! Denne platen inneholder en riktig godbit for Monrad og Johs-entusiaster, nemlig det eneste kjente opptaket av en Mokkfrid-historie som fortsatt er bevart. Mokkfrid (med kjælenavnet Hjuldamperen) var et viktig element i Monrad og Johs' musikk på 70-tallet, en kilde til både sorg og glede (og noen ganger også kvalme). Spesielt godt huskes vel sangen om Mokkfrids periode som fruktimitator i Nordsverige.

Klikk på titlene under for å spille av musikken. Høyreklikk og velg "last ned fil" for å lagre.

1. Introduksjon

2. La jalousie amoureuse

3. Vedr. Mokkfrids forhold til skjærgårdens fauna

4. Nidvise om Mokkfrid

5. Det myke skallet

6. Hett sigøynerblod

7. Den barteløse gutten med det malplasserte øret

8. Sangen om Rorius

9. Varme minner om en illeluktende mann

10. Sommertroll og sjøormer/litt skryt/Monrad og Johs'
kjenningsmelodi

Akkurat i tide til å bli årets julegave, har Skogsarbeideren fått i hende et slitt, men komplett eksemplar av "Monrad og Johs synger og skremmer barna".

Denne unike samlingen med låter og små anekdoter fra duoens liv, falt dessverre ikke i god jord hos NRK, og de nektet å kringkaste den på Barnetimen. Det kan hende at redaksjonen mente alle brølene om helvetes mange pinsler ville være for hard kost for de små. Dette falt vår duo tungt for brystet, for det var jo nettopp dette budskapet de ville formidle til samtidens barn, som var utakknemlige, bortskjemte, obsternasige, respektløse og ikke minst forvorpne i deres øyne.

Med tanke på at de spilte inn albumet i 1963, er nok budskapet atter en gang enda mer aktuelt i dag.

Klikk på titlene under for å spille av musikken. Høyreklikk og velg "last ned fil" for å lagre.

01. Introduksjon

02. La oss sette foten ned

03. Kommentarer og refleksjoner

04. Mors lille Ole

05. Tanker og formaninger

06. Johs' bestebarn

07. Kloke ord og oppspill

08. Foldede hender over dynen

09. Hyggelige minner (lynsjing)

10. Hestefat

11. Noen ganger vinner ulven

12. Den første krimkrigen

13. Butleren gjorde det

14. Fysak

15. Kristus elsker alle barna

Monrad og Johs' hadde nok lenge følt seg oversett i kjølvannet av de mange politiske protestsangerene i visesjangeren i Norge, da dette albumet kom i 1986. Med nyinspillte "Ozonlag" som tittelåt, samt remastering av opptakene fra de andre sangene (stort sett fra 1978-1981), er dette albumet kanskje det sterkeste vår duo leverte i løpet av sin lange karriere, ikke minst melodisk.

Som en kuriositet kan vi trekke frem at sangen "Reagan er død" ble spilt inn umiddelbart etter at nyheten om attentatet på den amerikanske presidenten spredde seg i 1981. Sangen er i dag mer aktuell enn noensinne.

Med på albumet er også sangen "Jei vil hematt", etter et dikt av Ingeborg Refling Hagen. Denne sangen har av forskere blitt trukket frem som den mest grusomme sangen noensinne, også av duoen selv under innspillingen.

Videre har M&J også en spennende variant av "Teddybear Baby", opprinnelig av det svenske radikalerbandet Blå Toget. Her opplever vi igjen at våre venner tilfører sin versjon en intensitet, en erotisk inderlighet man ikke vil finne i originalen. Anbefales på det sterkeste.

1. Ozonlag

2. Brigde / Monrad og Johs' kjenningsmelodi

3. Djevledans (med Dass)

4. Bli med i Lions

5. Visa om klubben våres

6. Reagan er død

7. Teddybear Baby

8. Hjem til Helgand (sakralkirkelig versjon)

9. Jam til Helgeland

10. Sangen om meg

11. Jei vil hematt

12. Hymne til det mørke soverom

Hele Norges favoritt-duo, Monrad og Johs, kjent fra et utall radioprogrammer og opptredener i det ganske land, er ute med en ny plate kalt "Opplev mine drømmer". Veteranene tar oss her med på en rundreise i sitt magiske og fantasifulle univers og bringer nye perspektiver på både våre egne og andres liv med denne platen. Det mest overraskende med disse arkivopptakene fra Slemmestad Radio høsten 1976 er, til manges overraskelse, overvekten av engelskspråklig musikk.

Lytt og nyt!

1. Opplev mine drømmer

2. Å Gud

3. U.F.O.

4. Have no fear

5. Hvor er min tå?

6. Hymn to Peace

7. In Touch With My God

8. That's A Nice Guru

9. Gla Dag

10. My Life Is Back Again

11. Seriøst Forstyrrende Elementer

12. Merry Xmas

13. The Nuclear Reactor / Hello Mr. Stinkfoot

14. Being Ourselves

I 1986 utga plateselskapet Marco Recco samlingen "Sanger fra hukommelsens rike" både på CD, MC og vinyl. Platen inneholdt noen av Monrad og Johs' fineste låter, blant annet den glitrende "Han tok fra ham hans ære".

Den observante lytter vil kanskje legge merke til den nordnorske dialekten som anvendes på platen. Dette skyldes at opptakene ble gjort i Svolvær under lofotfisket i 1935, og på grunn av helgelandsfiskernes trang til å banke opp alle som snakket østlending (å synge på oslomål var greit) og hadde grønne kropper.

Kassettene er i dag etterspurt blant samlere og psykiatriske pasienter.

1. Uinteressant

2. Han tok fra ham hans ære

3. Samepiken

4. Lille Randi

5. Lille Jokke

6. Jei trodde ikke på hva du sa

TØMMER FM:

Radio fra de dype skoger (hvori opptatt Skogsradioen, Sagprat FM 102.7, Radio Hikori, Furufrekvensen)

20.08.2005:

Vi har kommet over noen gamle arkivopptak fra det glade åttitall, som vi vil dele med de som lengter tilbake til disse frydefulle tider (og det er vel oss alle!)

Vikarens juleverksted (Intervju, juleinnslag 1988)

Trappekjøp (Humoristisk innslag fra Tresortmessen, 1986)

I samme anledning mimrer vi tilbake til redaksjonens sommerfest i 1987, der det var en sang som ble spilt mer eller mindre uten stans - de som var til stede vil huske:

Jeg tror jeg elsket ham

Andre opptak fra Radio Sagprat:

Streik 16.03.99

Kval 06.02.99

Berlevågs struper 14.06.2004

"Jentan på fileen" 20.03.1999

Gruvik 12.11.98

21.07.2005 (oppdatert 20.08.2005)

Fotogalleri - Her er både våre bilder fra deres opptreden, såvel som private fotos fra deres høyt oppskattede, men akk så blinde roadie Lorang Fredriksen, som senere uttalte: "Så skimrande var aldri havet".

Lydopptak - Vi har nå også sikret oss lydopptaket fra konserten!

Hele redaksjonen i Skogsarbeideren har vært på festival i det fagre nord, og kan bekrefte at det som de fleste av oss avfeide som blank løgn, virkelig stemmer - Monrad og Johs er gjenforent. Og det virker som femten bitre år med skittkasting de imellom er glemt. De boblet (bokstavelig talt, faktisk) av glede, de slo hjul, og lo på en måte du må helt tilbake til arkivopptak fra 30-tallet for å finne. Men det som har skapt furore (og som også er grunnen til spørsmålstegnet i tittelen på artikkelen), er at de ser ut som de gjorde på 30-tallet. Her i redaksjonen verserer teorier om det faktisk kan være noen av duoens utallige barnebarn som har tatt deres navn og makter å etterape radarparet i så stor grad at de overbeviser selv deres mest hardnakkede fans. Grafisk designer Kalle Strøm påstår hardnakket at det skyldes plastisk kirurgi eller et funn av ungdomskilden, mens Tømmer-Terje mener en tidsmaskin er svaret. Skogsarbeideren forsøker febrilsk å komme til bunns i saken.

Skogsarbeideren har mottatt denne pressemeldingen, og hele redaksjonen går amok, og bestiller sporenstreks billetter til Troilltampen:

Har du lyst til å oppleve de uforlignelige Monrad og Johs i levende live? Den legendariske Slemmestad-duoen, kjent for viseperler som «Lille Gatebarn! Vil De ha en Cigar?», «Hvor er min tå?», «La oss sette foten ned» og «Hestefat», opptrer i sommer på den tradisjonsrike nordnorske kulturfestivalen Troilltampen. Festivalen foregår på Ulvsvåg i Hamarøy kommune og er åpen for alle over atten år. Monrad og Johs skal spille lørdag, sannsynligvis omkring klokken halv tolv på kvelden.

Prisen for to dager med varme viser og fortryllende melodier er kr. 300. Lokale innslag vil blant annet være den skjeggede bajasen Jack Berntsen og de alltid like glade spilloppmakerne i Tungtvann.

For fans av viseduoen Monrad og Johs kan det være verdt å merke seg at dette er den første konserten de to veteranene har sammen i det nye årtusenet. De er nå tilsammen 186 år, og konserten på Troilltampen er deres eneste annonserte i hele sommer. Dette er altså en unik sjanse til å oppleve to av visekunstens mestere sammen på scenen. Ikke nøl, bestill billetter nå!

Prøysen homofil?

Monrad og Johs:

Vi visste det HELE TIDEN!

Den senere tid har debatten om nasjonalskalden Alf Prøysens seksuelle preferanser rast i Dagbladets spalter. Erik Bye og Anne-Cath. Vestly har vært rasende, Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen har gitt uttrykk for at hele forfatterskapet må gås gjennom på nytt og Alf Cranner har trukket på skuldrene og sagt ”Er'e så nøye'a?”. Viseduoen Monrad og Johs har klare meninger om sin avdøde kollegas påståtte biseksualitet: ”Vi visste det hele tiden!”, nærmest roper de i kor.

”Jeg kan tydelig erindre en orgie,” mimrer Monrad. Han vet hva han snakker om, han møtte nemlig Alf Prøysen i NRKs arkiver ”en eller annen gang høsten 1964”. Johs har også helt tydelige minner om Gerhardsens husdikter: ”Du må huske at sånne som Alf og jeg, vi kom fra en annen tid. Vi snakket ikke så mye om ting, i hvert fall ikke slikt – men gjorde desto mer. Vi bygde jo landet, og da er det ikke så rart at det også dukket opp en og annen homoseksuell.”

I 1970, da Prøysen døde, sto Monrad og Johs på høyden av sin karriere. De forteller at da nyheten om Prøysens dødsfall kom, satte de seg ned og skrev en sang til ære for ham – ”Himmelen var for god for deg”. Sangen handler om at Alf Prøysen havner i helvete og møter mange ulike menneskeskjebner der, tar seg av dem og gir dem klemmer og støtte. I det siste verset gir han til og med skjerfet sitt til en gammel kone. Som Monrad sier: ”Det finnes bare én Alf Prøysen i helvete, men det burde vært mange, mange flere.”

Johs fortsetter sin spasertur nedover minnenes aveny: ”Jeg husker kanskje spesielt den gangen Nora Brockstedt, Elisabeth Granneman, Alf og jeg var på en snurr i hovedstaden. Vi satt på Valkyrien og tok oss et par glass duggfrisk pilsnerøl, og Alf ble etter hvert nokså animert”. Johs klukker i gyngestolen. ”Han spurte barkeeperen om det var mulig å kjøpe et helt ølfat i slengen, og fikk et nikk til svar. Da sa han: 'Da tek je sju!'. Siden vandret vi til Vaterlandsparken, der vi slo oss ned og begynte å snakke om de store ting i livet. Der tror jeg Alf for første gang prøvde å snakke ut om dette vanskelige, dette… noe . 'Skal ikke vi…' begynte han, henvendt til meg. Jeg skvatt til. Noe slikt hadde ikke engang en kvinne sagt til meg tidligere. Jeg var jo skrekkelig forelsket i Granneman på det tidspunktet, så jeg kunne jo ikke si ja. Men jeg hadde lyst, jeg innrømmer det. Det hadde jeg. Det var vel duften av Alf som gjorde det, tror jeg. Duften av snill mann. Duften av teddybjørn på tivoli.”

Johs smiler i stolen. Han vet at dette skal på trykk, han vet at han nå nevner det unevnelige. Men han vet også at han snart ikke vil her for å fortelle dette lenger. Vi spør ham om en episode på NRKs julebord i 1963. Erik Bye, Prøysen, Monrad og Johs, de er der alle sammen. Erik Bye forteller en sjømannshistorie. Rolf Kirkvaag gliser bredt og flørter med sentralborddamene. Prøysen og Johs diskuterer visens fremtid. Monrad dukker opp. Han har drukket en god del, ryktene sier han nettopp har slikket Kaare Fostervoll i øret. Han setter seg ned ved siden av Prøysen og legger en hånd på låret hans. Prøysen dytter ham bort. "Jeg liker makkeren din bedre!", sier dikterhøvdingen.

Johs vrir seg i stolen. "Jeg er egentlig inhabil i dette spørsmålet. Du vet, jeg var mye nærmere Alf enn Monrad noen gang kunne drømme om å komme ham. Derfor vet jeg ikke helt om jeg vil svare.". Vi kan tenke vårt. Kjærligheten er voldsom, og treffer der man minst skulle vente det. Denne gangen traff den Alf Prøysen.

Vi vil alle huske de to programmene på slutten av åttitallet, der så mange som fire personlige venner av redaksjonen gjestet "Du skal høre mye" på gode, gamle NRK! Og ikke minst den overraskende musikalske innslaget av våre gamle helter Monrad & Johs som var hentet inn for anledningen. De hadde det man kan kalle en anspent periode denne tiden (dette var like etter episoden som avisene refererte til som Monrads mordbrannforsøk, noe som duoen senere dementerte). Monrad var usedvanlig stille på dette opptaket, og dette tolkes av enkelte fans som en protest, av andre som skam. Uansett - lytt, og bli tatt tilbake til disse uskyldens tider!

Du skal høre mye (Program 9, 1988)

Swingers of the Apocalypse oppsto i kjølvannet av Trakko.Bobo og besto av Andrew McClure, Steve Carter og Jørn Walter Zebedeussen. Gruppen sto bak en rekke vakre sanger om frihet, kjærlighet, sårbar tenåringsseksualitet og frustrerte pensjonister, men har dessverre ikke opptrådt sammen siden 1981. Alle medlemmene i gruppen er fortsatt i live.

Piratflagget har alltid vært på plass i turnebussen, og det har vært spekulert mye rundt bandets tilknytning til det berømte ranet av Stadsbank FF i Frankfurt i 1977. Mistankene om deres delaktighet ble ytterligere forsterket av at Carter i 1992 kjøpte en øy i Karibien og produserte et kart av lamaskinn som viste veien til en nedgravd skatt.

Musikken er likevel det viktigste hos Swingers of the Apocalypse; hør for eksempel på den glitrende vokalimprovisasjonen på "Cavemen Orgy" eller det herlige sousafonspillet på "Ritalin". Vidunderlig!

Hei fadderi faderullan dei!

1. Three Cavemen Orgy

2. Hodet i suppa

3. Ritalin

5. All the dead babies of Sweden

6. Fra kirke til Rune Larsen

7. Oh Teacher

8. The sand tickles my ass

Tømmer-Terje mener:

Voffor mjælkkarttongen ikke kan åpnes på feilsia (detvisi nersia)

Det er mannge såm ikke er skoksarbeidere som har prøva å åpene mjælkkartonen på nersia. Det er Feil, FEJL og atter FEYL. Mjælkkartonnen ska åppnes på oppsia. Det er foratte mjælka ikke skall renne ut førat du tømer den i glaset, og dessuten er det lite pinelig å ha sko me mjælk på da! Nåratte du leser donnald (asså donnald ducc) åg samtidi køler mjælk i glaset ere gannske lettå søle litt. Da er det helt rektig å køle mjælka fra rettsia, og da er glaset bra å ha i nærheita. Ike oppå donnalet, men rett vedsia.

Mjækkartonner er intrisangt oppkonstuktert. Dem har en åpening der det er piler (der ståre pure-pak, det er tyssk og betyder ”åpening hær”). Dær de pilene er tar du og drar lit i mjælkkartonnen i to ulikke veier sånn atte mjælkkarttonen åpener sæg. Da får du et fint høl du kan tømme fra, og neri dær er de mjælk. Å drekke mjælk er sunnt , du får ike så rent lite vittaminer og anna godt kosthåld av mjælka. Desutn smak.

På fejlsia går det jo ann å åppne mjælka, men da ere ikke sånn atte den kan drekkes sånn utn videre. Det er et kjent fakttum at døm forskera som har laga mjælka, åg speselt karttonnen, har tennkt på no helt anna en sygerør når dem har laga mjælkkartton. Det døm har tenkkt på er atte skoksarbeiere blir tørrst i løpe av en lanng å hard dag i skævven. Dærmed drekker døm mjælk. Da må døm fanmæi åsså kunne drekke fra kartton, sant. Det tenkte jo døm lure, smarrte forskera åsså, så døm laga mjælkkarttononen. Da sa døm: ”drekk av detta, det er lurt. Det er en mjælkkarottn, ikke no fordømra jævla mjælkflaske. Se hær, skoksarbejdere, bare drekk, drekk av hjærtens lyst, drekk tel dere er utørste. Drekk mjælk!”. Skoksarbejera blæj jo glae å blie åg drakk som et reint hælvete av kartinga, åg sa tel takk: ”Vi kan høgge ner litt skæv for atte vi er så forbaska glae for atte vi tel slutt har fått oss mjælkkarton. Takk, mjælkforskere, trenger dere litt skævvarbei er de bare å regne med oss. Nå ska vi pikandausen drekka mjælk, hæ!”

Monrad og Johs

«Landevei og hurlumhei»

Utgitt første gang i 1983 på eget forlag

Forord til ny utgave

Denne boken er en samling tekster vi har skrevet og fra tid til annen også sunget. Noen av tekstene er små anekdoter i verseform fra to liv som har vært levd på landeveien og på de mange scenene rundt om i Norges land vi har sunget fra, noen er dikt om tilværelsens mysterium mens andre er oversettelser av utenlandske dikt og visetekster. Vi har krydret boken med kommentarer til tekstene som teoretiserer rundt begrebet vise og drøfter visens muligheter efter jazzens inntog (spesielt aktuelt nu, efter at denne musikkformen har fått etablert seg i Norge). Vi håper tekstene vil falle i smak og at leserne vil bli inspirert til å kjøpe mange flere av våre produkter.

Monrad og Johs, Slemmestad, oktober 2000

Forord ved Walter C. Dass, eier av plateselskapet Sousaphone

I 1946 hørte jeg for første gang en melodi som etter hvert skulle forandre mitt liv. Sangen het «Tyskerblod eller fiskeslo – ganske ille begge to» og duoen som fremførte den var de etterhvert så berømte Monrad og Johs. På denne tiden var de relativt unge, og ganske uerfarne, men så avgjort utrolig dyktige. Jeg falt med en gang for deres kombinasjon av solide melodier og sterke budskap i tekstene, og bestemte meg for å gi dem en såkalt «platekontrakt», noe som i praksis innebar at hele Norge fikk mulighet til å lytte til grammofonplater med Monrad og Johs. Vi satte i gang produksjonen av den første 78-platen deres, «Anorakkprøving». Den ble ingen suksess, men vi prøvde en gang til, denne gangen med den svenskspråklige «Jag ser en flicka hänga i mitt fönster», men heller ikke denne slo an. Dermed sparket jeg dem, og møtte dem ikke før i 1955, da de spanderte et par pjoltre og dro hjem med en ny kontrakt på innerlommen. En måned senere spilte de inn «Amerikabåten kommer!». Denne solgte vi 53 eksemplarer av, og i dag er jeg glad for at jeg ikke fulgte mitt hjerte og sparket dem igjen, ettersom vi klarte å selge hele 3442 eksemplarer av «Lille Gatebarn! Vil De ha en Cigar?» året etterpå. Jeg hadde klart det. Monrad og Johs hadde blitt stjerner.

I dag, 26 år senere, er jeg rik. Jeg er eier av et relativt stort plateselskap, jeg har en vakker luksusbil, jeg har ingen skjemmende kroppslukter, jeg kjemmer håret hver morgen og pusser tennene annenhver dag. Det finnes en utmerket god grunn til at jeg aldri klipper neglene mine, og om jeg har dårlig ånde skyldes det at jeg røyker sigarer ganske ofte, og det har jeg da alltid oppfattet som, hva er det de kaller det, sexy? Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor vil ingen kvinner ha meg? Hvorfor er det ingen kvinner som har lyst til å kjenne min tunge, voldsomme kropp mot sin, som vil klemme meg, kysse meg, kle av meg med grådige fingre og til slutt smelte sammen med meg i det dunkelt opplyste soveværelset mitt? Man kan undre. Det er kanskje derfor jeg er kvinnehater.

Monrad og Johs lever i dag i Slemmestad, men har definitivt ikke trukket seg tilbake fra rampelyset. Neste plateutgivelse er spådd å komme høsten 1983, med LPen «Monrad og Johs synger og skremmer barna», en samling viser og historier for de aller minste. En ny studio-LP planlegges også i løpet av 1984. La oss håpe eventyret aldri tar slutt!

Walter C. Dass, mars 1983

Mor

Et vakkert rim til en uskjønn kvinne,

mor, du er en herlig binne.

Når jeg ser du på kjøkkenet står,

voldsom lyst på vafler jeg får.

Med sukker og nyrørte stikkelsbær

Å mor, du er så vanvittig svær.

Dette verset skrev Monrad i 1962, til sin mors begravelse. Vi var på den tiden på turne på Møre, og kunne dessverre ikke komme frem i tide. Dermed dukket faktisk ingen opp i begravelsen hennes, og diktet ble aldri offentliggjort. Ikke før nå. Så mor, hvis du sitter i din himmel, og på et eller annet forunderlig vis leser dette, ta imot denne hilsenen fra din sjette sønn! Selv om vi kranglet mye, du og jeg, var jeg faktisk ganske glad i deg. Tross alt.

Kystliv

Stormvijnn, Stormvijnn!

Det blir stormvijnn i mårra

Båra bryt, båra bryt!

Kom dæ i hus, Annie

Der e det fesk å få!

lHærlig mølja, mølja på fat, mølja over alt

Mæns sjyen bryt på det store havet

E det mølja å få!

Mølja på kysten e bæst!

Færskfesk og lever!

Og båra bryt og feskeran dør.

Verden e stor, men havet e større.

Æ kjenn det bi stormvijnn i natt.

Manageren vår skrev en gang et brev til den for oss ukjente sangerinnen Tove Karoline Knutsen der han prøvde å få henne til å synge denne. Hun ville ikke. I ettertid har vi spekulert på om grunnen var at teksten var på nordnorsk. Om dette skulle være tilfelle, gjør det oss bare triste. Nordnorsk kan være nesten like vakkert som østlandsk i visemusikken hvis bare tematikken er riktig.

Skogsarbeideren har kommet over en hittil ukjent sang av våre helter. Våre kilder hevder at dette var et forslag til en reklamesnutt for Chiquita, sannsynligvis midt på 70-tallet. At sangen ikke ble benyttet i kommersiell sammenheng, har kanskje mye med å gjøre at sangen etterhvert omhandler katter i stor grad.

"Hyllest til bananen (kattekotelett)"