Panu Söderholm

Infectum

Jeg møtte Panu bare et par ganger, men han gjorde et sterkt inntrykk, som en gavmild, åpen og fascinerende fyr. Merkelig og snill. Han brente en CD med sin musikk til meg, da jeg og Marte fikk bo i kollektivet han bodde i, etter vi kom til Oslo fra en ferie, i august 2001. Han lagde oss tomatsuppe fra grunnen av, og en blåbærdessert. Han viste meg et musikkprogram samme kveld som jeg har hatt utrolig stor glede og nytte av i ettertid. Han spilte også sine nyere låter den kvelden, innen for "blipp-blopp"-sjangeren, som han kalte det. Han døde i en trafikkulykke senere samme år. Jeg har gitt mange eksemplarer av denne CD'en videre, men tenker nå at det er på høy tid å også legge det ut på nett.

Jeg håper at han ikke ville ha hatt noe i mot dette. Jeg kan bare ta utgangspunkt i meg selv, og vet at jeg ville ha likt at noen hadde gjort det samme for meg.